nytter ikke bare å være stor i kjeften, man må faktisk produsere noe, uansett vær og forhold...
Og idag har det mildt sagt vært et drittvær uten like, kan ikke unngå å kommentere det, men drittvær er perfekt for hijakt, sånn er det bare
Sludd og regn, til dels sterke vindkast har preget dagen i dag. Da ligger mikkel og slapper av i hiene, den er visst ikke så glad i å bli våt i pelsen.
Jeg og en kompis la planene allerede i går, det er nesten som vi har et luksusproblem når det gjelder å velge terreng. Turen startet der jeg skjøt en rev sist søndag, men ingen ny leieboer hadde flyttet inn. Etter å ha sjekket et par hi til fikk terriern los, jeg hørte bare losen i et par sekunder, ser bort på kompisen min som står og banner i det stille... Terriern hadde støkket ut en rev som lå under en stein... den tok selvfølgelig av over nærmeste fjelltopp.
Håpløst med noe forfølgelse uten støver... og spesielt med tanke på de forholdene vi hadde i dag...
Bare å bite nederlaget i seg og fortsette i terrenget...
En times trasking til, i veldig bløtt og til dels glatt terreng blir terriern interessert under et rotvelt. Gikk et par runder til vi ser halen begynner å logrer og losen braker løs...
Det gikk ikke lange stunden før vi fikk inn et velplassert skudd på reven, det som skuffet meg aller mest var at unghunden min aldri kom igang. Det virker nesten som at hun ikke skjønte at det lå en rev under treveltet. Heldigvis hjelper det på med å ha med erfarne hunder som vet hva dette dreier seg om...
Korsrev 7.8 kg
Det obligatoriske skrytebildet 
Kompisen min hadde fått et tips fra en gammel revejeger om et revehi ikke langt fra der vi hadde parkert den ene bilen. Måtte bare ta oss et lite søk der også før vi avsluttet dagen. På nytt trasket vi gjennom blaut myr mens regnet høljet ned. Begynte å planlegge å løsne noen skudd bare for å få blåst løpene tomme for vann. Sjekket ura der hiet lå, men ingen mikkel... På turen mot bilen sier kompisen min at vi tar å sjekker en liten bergnabb før vi avslutter. På slutten av bergnabben ligger en stor stein, bikkjene passerer steinen men plutselig bråsnur de...
Når jeg ser bikkja mi er på tur under steinen er det ugler i mosen, og ikke før jeg får tatt sikringen av hagla ser jeg noe svart som springer ut motsatt side av steinen... Kompisen roper for å signalisere at mikkel er på føttene, jeg ser mikkel forsvinner bak en stein men står klar for å møte den når den kommer frem igjen, da smeller første skuddet... mikkel hadde tydeligvis ikke tenkt å stoppe...
Neste skudd kommer nesten like kjapt, reven gjør en forlengs salto, men alikevel gir den seg ikke, jeg brenner av mine 2 skudd... like forbanna beveger den seg... Men da hundene kom frem så var det slutt...
Svartrev 7.6 kg
Vil tilføye at de svarte revene som vi har her i Vesterålen ikke er rømt farmrev, de har faktisk vært skreven om siden 1500 tallet, lenge før oppdrett av rev eksisterte.
2 av 3 rever på en dag må vi si oss veldig fornøyd med og hagleløpene ble tørre til slutt
. De 2 forrige turene, med mye trasking uten noe er allerede glemt, selv om vi hadde noe spennende øyeblikk da også...
